Kan tro flytte fjell?

En pasient får saltvannsinnsprøytning i den tro at det er morfin og opplever at smerten minsker. En annen med Parkinson tror han får injisert dopamin i hjernen og får umiddelbar bedring. Hvordan er det mulig?

Det kan være vanskelig å forstå hvordan narremedisin kan føre til redusert smerte. Effekten kalles placebo og er et merkverdig fenomen hvor en falsk behandling eller en inaktiv substans som sukker eller vann bedrer en tilstand simpelthen fordi vi forventer at behandlingen skal virke. Et av de mest oppsiktsvekkende blind-test forsøkene ble gjort på pasienter med Parkinson. Ved Universitetet i Denver ble det foretatt kirurgiske inngrep hos 40 pasienter hvorav halvparten fikk transplantert dopamin i hjernen. Ingen av deltagerne visste hvem som var i kontrollgruppen. De som trodde de fikk behandling rapporterte vesentlig bedre livskvalitet, uavhengig av om de fikk reell behandling eller ikke. Men enda mer oppsiktsvekkende var at objektive tester av nevrologisk fungering viste samme effekt. En av deltagerne kunne kort tid etter behandling bevege seg uten spasmer, spise normalt, sove hele natten og til og med gå på skøyter. Etter 13 mnd fikk hun til sin store overraskelse vite at hun var i kontrollgruppen, og få dager etter fikk hun tilbake symptomene. Det hører med til historien at hun fikk gjennomført den reelle operasjonen etterpå.

Placeboeffekten er også dokumentert gjennom den informasjonen pasienten får og relasjonen til behandleren. Ved et forsøk ga man en gruppe sengeliggende pasienter smertestillende, ved at en lege satte seg på sengekanten, etablerte god kontakt og fortalte pasienten at nå får du en virkningsfull smertedempende medisin. En annen gruppe pasienter fikk samme dose, men uten først å etablere kontakt. Forskjellen i virkningen var markant, og gruppen uten kontakt opplevde langt større smerte. Når behandleren tar seg tid til å etablere tillit, kan dette bidra til en reduksjon av negative tanker og følelser som stress, frykt og angst. Dette er et stort tankekors i den pressede arbeidshverdagen hos leger og jakten på effektivisering i helsesektoren.

Det interessante med dette er at effekten blir initiert av en forventning mer enn et medikament, og selv om man bruker narremedisin eller skaper falske forestillinger, så er virkningen like fullt ekte. Moderne teknologi gjør det mulig å undersøke hva som skjer i hjernen for å finne ut av hvilke mekanismer som inntreffer. Placeboeffekten gir endret aktivitet i immunforsvaret og øker produksjonen av kroppens naturlige smertedempende stoffer (endorfiner). Vi vet at tanker og følelser er fysiske og påvirker cellene i kroppen. Hjernen realitetssjekker ikke, den setter uansett i gang prosesser og utløser de samme nerveforbindelsene. Se for deg en gul sitron som du deler med en kniv. Forestill deg at du slikker den ene flaten og presser sitronsaft i munnen. De fleste vil kjenne spyttkjertlene produsere væske fordi vi tidligere har erfart at sitron smaker surt. Selv om bevisstheten din forstår at dette er imaginært, så responderes vi som om sitronen var ekte. Et gråtende barn med skrubbsår får ofte raskt mindre smerte ved omsorgsfulle foreldre som trøster, skaper trygghet og blåser varsomt på kneet.

Den samme psykologiske mekanismen kan også gi forverring (nocebo). Når jeg var liten døde min oldemor. Jeg husker godt at oldefar sa at nå hadde han ikke mer å leve for, og min far kan i ettertid fortelle at han tydelig kunne se livsgnisten forsvinne. 3 uker etterpå døde han. Denne opplevelsen gjorde sterkt inntrykk, og jeg har ofte reflektert over hvordan forventninger og negative tanker kan hemme virkningen av en behandling og oppheve virkningen av medisiner med dokumentert effekt. Mange plager og sykdommer går over av seg selv, men man antar at over 50% av virkning av alle legemidler kommer som følge av pasientens egen tro eller forventning om at en behandling virker. Flere forsøk viser at depresjon som behandles med medikamenter er like effektiv hos de som får narremedisin. Forskjellene viser seg å være ubetydelig, og mye tyder på at opptil 75% av lykkepiller er placebo. Tanke, følelser og kropp henger sammen, biologiske og psykologiske faktorer påvirker hverandre og har et dynamisk og gjensidig forhold. Dette er et potent verktøy vi alle har og som gir oss mulighet til å ta kloke valg og større ansvar for egen helse og livskvalitet.

Tro kan ikke flytte fjell, men det er en kraftfull og naturlig medisin.