Flyt - for den spesielt interesserte

Jeg har lenge forsket på flyt og har i de siste årene vært spesielt opptatt av hvordan vi kan måle slike opplevelser. Dette innlegget er en omtale av artikkelen Measuring Optimal Experience at Work: Comparing the Challenge-Skill Balance, the Experiencing Fluctuation Model and the Flow Simplex(Straume & Vittersø, 2013. Paper submitted for publication).

Jeg har nylig ferdigstilt siste artikkel av doktoravhandlingen min som handler om hvordan vi best kan måle og analysere opplevelser (tanker og følelser), og spesielt opplevelsen vi kaller flyt. Dette er komplisert forskning fordi tanker og følelser er abstrakte og lite stabile. Det er vanskelig å samle troverdige data fordi tanker og følelser stadig endrer seg avhengig av hva som skjer og hvordan du tolker det. Løsningen er å samle inn mange forskjellig episoder fra hvert enkelt individ, for så å analysere episodene statistisk. Men modellene vi bruker for å analysere data må være gode nok til å fange opp hvordan tanker og følelser varierer i ulike episoder.

Flyt handler om å bli så oppslukt og engasjert i det du gjør at du glemmer tid og sted. Skillet mellom indre og ytre viskes ut, vi blir ett med det vi gjør, og det er ofte da vi er på vårt beste. Jeg har tidligere publisert en del arbeid på hvordan flyt er en fantastisk ressurs vi mennesker kan bruke til å øke motivasjon og ikke minst prestasjon. En ressurs, fordi alle mennesker opplever flyt, vi er bare forskjellige på hvilke situasjoner som trigger det. Og vi er i flyt hver eneste dag – men mange er ikke klar over det nettopp fordi vi glemmer oss selv. Det er altså ikke en opplevelse vi reflekterer så mye over i etterkant. Den kan vare noen sekunder, noen minutter, kanskje til og med noen timer. Intensiteten varierer, men selve kjerneopplevelsen beskrives likt uavhengig av hvor og når du kommer i flyt.

Det herlige ved å ”glemme seg selv” er nettopp det som gjør flyt så vanskelig å forske på. Det ligger i opplevelsens natur at du ikke kan beskrive den når du er i den. Flyt er bare tilgjenglig retrospektivt, altså etter at vi har forlatt opplevelsen og gått inn i et annet bevissthetsnivå hvor vi kan reflektere over egne tanker, følelser og atferd.

Går vi inn i detaljene rundt flyt-forskningens mest brukte metoder finner vi dessverre manglede konsensus om hva flyt egentlig er og hvordan det best skal måles. Og manglende enighet betyr nødvendigvis at forskere refererer til ulike virkeligheter når de snakker om opplevelsen flyt. Det kan ha store konsekvenser fordi forskningen inspireres av ideen om at kunnskapen vi genererer skal brukes til å fremme tiltak for bedre arbeidsplasser, bedre prestasjoner, eller bedre liv. I tillegg har det kommet en del kommersielle bøker på flyt (også i Norge) som klusser det hele til enda mer. De er dessverre lite forskningsbaserte og mer basert på synsing og personlige erfaring. Dette var bakgrunnen for å gå videre på et forskningsprosjekt hvor vi empirisk sammenlignet de mest brukte metodene for flyt (Challenge-Skill Ratio (CSR), Experience Fluctuation Model (EFM) og Flow Simplex (FS)). Vi må vite at metodene vi bruker faktisk måler det vi har tenkt å måle.

Det er to hovedfunn i artikkelen som gir et viktig bidrag til flyt-forskningen. For det første finner vi at de mest brukte metodene (CSR og EFM) ikke klarer å fange opp detaljer og nyanser i opplevelsene, og at de bare delvis klarer å måle flyt. Flow Simplex’en er en svært komplisert metode og derfor lite brukt av forskere. Våre funn viser imidlertid at den er mye mer sensitiv til å fange opp variasjoner i opplevelser enn de to andre; den måler altså flyt mye bedre.

For det andre viser alle tre modeller at det å være i flyt handler om å føle inspirasjon. Dette bryter med den tradisjonelle definisjonen av flyt som stadig beskriver opplevelsen som glede og tilfredshet (enjoyment). Inspirasjon og glede tilhører to veldig ulike typer positive følelser som har vist seg og ha forskjellig funksjon i regulering av atferd (Straume & Vittersø, 2012). Inspirasjon er en aktiv følelse som snevrer inn fokus og motiverer til handling og innsats. Tilfredshet og glede er en følelse som utvider oppmerksomheten og motiverer til å nyte resultatet heller enn å streve etter å oppnå noe.

Det viktigste er likevel å motivere til kritisk tenkning rundt et tema som lett blir omfavnet av populærvitenskapen. Vi må tørre å stille kritiske spørsmål til forskningen som gjort og metodene som brukes. Et forskersamfunn som bruker samme begrep for å beskrive ulike fenomen kan ikke forvente å gjøre framskritt.

‍