Vis meny English

Følelser

Følelser styrer atferd sterkere enn noe annet, men det er gjennom tanken vi kan regulere oss selv og ta de kloke valgene.

Mennesker deler et grunnleggende sett av følelser, og allerede som spedbarn uttrykker vi sinne, glede og redsel uten bruk av verbal kommunikasjon. Følelser er sentrale for vårt sosiale liv, mentale sunnhet og fysiske helse og er kilder til rike og intense erfaringer som forelskelse eller lykke, til ubehag som engstelse eller sjalusi. De norske forskerne Straume og Vittersø publiserte nylig en artikkel i Journal of Positive Psychology om hvordan følelser regulerer atferd. Velvære-følelser som tilfredshet og glede har primært til hensikt å regulere kroppslige mekanismer som sult, tørst og temperatur - i tillegg til å bygge sosiale relasjoner. De mer aktiverte positive følelsene som engasjement, nysgjerrighet og interesse, har lite med kroppslige behov å gjøre, men er sterkt knyttet til læring og utvikling. Dette er i tråd med tidligere forskning som viser at enkelte positive følelser bygger menneskelige ressurser og gjør oss mer fleksible i tanken, mens andre motiverer til utholdenhet og innsats.

Negative følelser utløser oftest tre ulike handlingsalternativer. Fight-respons er knyttet til sinne, og følelsen motiverer til å ta opp kampen ved å gå i forsvar eller angripe. Redsel motiverer til flukt, fordi den største sjansen for å overleve er å komme oss i sikkerhet (flight-respons). Noen ganger blir vi så redde at vi stivner av skrekk, går i sjokk og blir handlingslammet (freeze-respons). Rent fysisk er negative følelser en stressreaksjon som setter kroppen i beredskap. Vi puster hurtigere, hjertet slår raskere og temperaturen øker. Alle funksjoner vi ikke har bruk for der og da, som fordøyelse og immunforsvar, ”slås av” i den korte tidsperioden de negative følelsene er aktive. Dette skjer fordi vi trenger all energi til de store muskelgruppene slik at vi er beredt til å ta opp kampen eller flykte. En god venn av meg skulle hente noe i bilen og idet han var på vei inn, så han til sin forskrekkelse en huggorm like ved foten sin. Det neste han husker er at han stod oppå bilpanseret, og han skjønner ennå ikke hvordan det gikk an å hoppe så høyt. Det hører med til historien at min gode venn er en røslig kar og ikke i spesielt god fysisk form.

Følelser har en viktig funksjon i å fortelle oss hva vi trenger, hvordan vi har det og er førende for de valgene vi tar. Men det ikke er alt vi skal styre og målet er ikke å regulere oss bort fra negative følelser, men at vi forholder oss til det som er ubehagelig på et nyttig måte. Disse øvelsene er gode:

1. Selvregulering gjennom tanke

Vi har to ulike mentale posisjoner; assosiativ hvor vi ser oss selv innenfra, og dissosiativ hvor vi ser oss selv utenfra. Når vi ser oss selv innenfra, henter vi ned erfaringene i kroppen, husker detaljer og kjenner de fysiske reaksjonene fra minnet. Ved å se oss selv utenfra, skaper vi større avstand. Vi observerer som en film på et lerret og trenger derfor ikke å engasjere oss like sterkt følelsesmessig. Øv deg på å assosiere positive hendelser, hent ned detaljer fra opplevelsen og kjenn etter hvor i kroppen de sitter. Negative hendelser kan vi tenke på som læring, men vi kan dissosiere de hvis vi trenger avstand til det som er vanskelig.

2. Selvregulering gjennom følelse

Tegn en rett strek på et ark med et kryss i midten. Streken representerer din livslinje. På oversiden til venstre for krysset lager du små og store ballonger som beskriver positive opplevelser du har hatt. Tegn gjerne noen negative ballonger som henger under linjen. Husk at krysset representerer dette øyeblikk, hvilket betyr at ingen av hendelsene du har notert ned skjer akkurat nå. Du kan velge hvilke opplevelser du ønsker å bære med deg. Plukk en av de positive ballongene, og visualiser så mange detaljer du klarer. Minnet vil raske gjenskape den gode følelsen.

3. Selvregulering gjennom atferd

Pust og følelser er uløselig knyttet til hverandre. Hvis noe farlig er i ferd med å skje, trekker vi pusten og holder den. Hvis det løser seg og alt gikk bra, puster vi lettet ut. Den gode gamle ”pust med magen” har en direkte beroligende funksjon på kropp, tanke og følelse. Kroppsspråket er også et godt verktøy. For å illustrere, prøv følgende: Stå med bena litt fra hverandre, hev hodet, rette deg opp i ryggen, skyt brystkassa frem, strekk hendene ut og opp, smil med hele ansiktet – og prøv samtidig å tenke på noe negativt. Vanskelig, ikke sant?

Forandring fryder?
Positiv psykologi – om å tenke positivt?